Gårsdagens tale fra sentralbanksjef Øystein Olsen tyder på at han ikke kjøper Finanstilsynets nye plan for å få temmet prisutviklingen i boligmarkedet.

Finansdepartementets våpendrager Finanstilsynet har nettopp vedtatte et krav om minimum femten prosent egenkapital. Noe jeg mener stenger ute førstegangsetablererne fra markedet. Det kan se ut til at Øystein Olsen ser lignende problemer.

Sentralbanksjefen har nemlig et dilemma. Han skal holde inflasjonen i landet på et normalt nivå og samtidig dempe gjelds- og boligprisveksten.  

 Ikke lavere renter

Norges Bank styrer etter et inflasjonsmål på 2,5 prosent. I dag ligger vi langt under dette, med rundt 1 prosent. I talen i går sa Olsen at målet på 2,5 prosent forsatt ligger fast, men at en gjerne må bruke lenger tid på å nå målet. Når Olsen sier lengre tid, betyr det at Norges Bank ikke i så stor grad vil bruke lavere rente som et middel for å komme opp på 2,5 prosent inflasjon.

Frykter fortsatt prisvekst

For folk flest betyr det at renten ikke blir lavere, og at rentestigningen kan komme raskere enn hva vi tidligere antok. Grunnen til at Norges Bank ikke tørr å sette ned renten for å få opp inflasjonen er frykten for boligprisvekst og ytterligere gjeldsoppbygging blant norske husholdninger. Dette tyder på at Olsen ikke tror et minimumskrav på femten prosent egenkapital er en god nok redningsplan for boligmarkedet.

Stopper boligbyggingen

Jeg er spent på om boligbyggingen til førstegangsetablerere vil bli redusert når denne gruppen nå møter høyere krav for å få lån. Dersom færre boliger bygges vil dette igjen presse prisene oppover. Mindre boligbygging er det siste vi trenger i en tid da det ikke er balanse mellom behov for boliger og takten på nybygg.

Mot slutten av 1800-tallet herjet nydyrkingsfeberen på Jæren. Ingen steder i landet gikk arbeidet med å dyrke opp ny jord raskere. Hvis du ikke hadde svettet og slitt deg til ett større område med dyrket mark enn det du hadde fått av faren din, så var du lat!

Hans Boganes ble løftet fram som en et lokal helt i Stavanger Aftenblad i 1926. 22 år gammel kjøpte han husmannsplassen Ullandhaug. Ti år etter på hadde han pløyd, gravd og steinsatt grøfter til 100 mål med nydyrket mark, fortelles det i bygdeboka for Sola og Madla. Avisen framholdt at dette var en mann unge gutter burde se opp til, og for all del ikke stikke av til Amerika når det var nok å gjøre hjemme.

Men supermenn har også behov for kapital. Minebor måtte slipes, til sprengning trengtes dynamitt og når bonden skulle ha steinbukk og plog med veltefjøl av stål så kjentes det godt på familieøkonomien.

Sparebankene gav mange av disse hardt arbeidende mennene lån. Og jo mer datidens wonderboys la under plogen jo mer kredittverdige ble de for bankene. Til mindre investeringer kunne de lokale sparebankene stille med kortsiktige lån, mens for større investeringer måtte den nasjonale landbruksbanken Hypotekbanken trå til.

- Det er en litt annen «drive» her. I andre deler av landet synes det som om folk er fornøyde om de har tjent litt mer….Her betyr det bare at en jobber enda hardere, sa gründer Anbjørn Øglend i slakterikonsernet Prima Gruppen til Dagens Nærings liv, da Stavangerregionen ble kåret til Norges beste næringsregion av NHO i desember. Her fikk du forklaringen på hvorfor.

Fakta og bilder er hentet fra boken Penger spart penger tjent – Sparebanker og økonomisk utvikling på Sør-Vestlandet fra 1839-1989, en bok som ble utgitt i forbindelse med SR-Bank sitt 150 årsjubileum i 1989.

Det kan ikke stemme, tenker du, men dette var faktum for to hundre år siden. Jærbøndene hadde dårligst teknologi i landet, og de produserte nesten bare mat til seg selv. Men fra 1850 skjedde det en revolusjon. Fra å produsere mat til selvberging solgte jærbøndene kjøtt og melk til småurbane steder som Sandnes og Stavanger.

Hva skjedde egentlig? Bøndene fikk nye gjødselsprodukter, maskiner og redskaper som økte selve matproduksjonen. Disse moderne oppfinnelsene kom ikke av seg selv. Bonden trengte kortsiktig eller langsiktig kreditt for å kunne investere i sitt eget levebrød.

Statistisk sentralbyrås undersøkelser fra 1912 viser at sparebankene var viktige långivere til bøndene, spesielt ved å gi kortsiktige lån. Bønder, sparebanker og offentlige institusjoner samarbeidet for å finansiere det moderne jordbruket på Jæren.

Mye takket være matindustrien og nytenkningen på Jæren ble Stavangerregionen for syvende år på rad kåret til Norges beste næringsregion av NHO i desember 2011. Jæren forbindes med framoverlente bedrifter som Kverneland Group, perfekte surfebølger og Kaizers Orchestra. Det er lenge siden bøndene på Jæren var tapere, men like fullt viktig å ikke glemme hvor man kommer fra.

Fakta og bilder er hentet fra boken Penger spart penger tjent – Sparebanker og økonomisk utvikling på Sør-Vestlandet fra 1839-1989, en bok som ble utgitt i forbindelse med SR-Bank sitt 150 årsjubileum i 1989.

Sannsynligvis har du ikke det, men det er ikke lenge siden madrassen var det eneste alternativet folk hadde. For to hundre år siden fantes nemlig ikke et utviklet bankvesen.

Du vet sikkert hvor lett det er å bruke penger når du har dem lett tilgjengelig. Det gjaldt også for fattigfolk på 1800-tallet. For dem ble sparebanker løsningen. SpareBank 1 SR-Bank sine røtter går tilbake til Egersund i 1839. Da ble Egersund Sparebank stiftet fordi sildefiskerne langs Rogalandskysten hadde gode tider. Folk fikk mer penger mellom hendene, og ved å sette disse i banken kunne de spare til sykedager og pensjon.

Det skjedde en sparebankeksplosjon fra 1850 og fram til første verdenskrig. I Rogaland gikk antall banker fra 2 til 37. Det var kommunene i Rogaland som var de største fødselshjelperne for sparebankene. Skudnes og Aakra Sparebank, er et eksempel. I 1876 brukte kommunen 4000 kroner fra salget av ett gammelt kornlager som grunnfond for kommunens første bank. Kommunene ville ha enkel tilgang banktjenester, de ville ha bankinntekter og trodde næringslivet ville skyte fart om bare en bank kom til bygda.

Dette var bakgrunnen for at praktisk talt hver eneste kommune i Rogaland hadde minst en sparebank i 1914!

Fakta og bilder er hentet fra boken Penger spart penger tjent – Sparebanker og økonomisk utvikling på Sør-Vestlandet fra 1839-1989, en bok som ble utgitt i forbindelse med SR-Bank sitt 150 årsjubileum i 1989.

2. januar 2012 er en merkedag for oss. I dag er vi blitt allmennaksjeselskap (ASA). Her får du en enkel forklaring hva det betyr oss og deg som kunde.

I en ny spørreundersøkelse utført av SpareBank 1 oppgir en av fem nordmenn at de ikke tåler en renteøkning som gir over 5 prosent i boliglånsrente. Dette er et overraskende høyt mener Oddvar Rettedal, produktsjef for finansiering i SpareBank 1 SR-Bank.

Den ferske undersøkelsen som er utført for SpareBank 1 i november og desember, viser at en av fem nordmenn mener at deres økonomi ikke tåler en boliglånsrente på over fem prosent. Dette er overraskende tall. Norges Bank regner med et normalrentenivå i Norge på seks prosent. Dessuten har alle banker nå forpliktet seg til å teste at nye lånetakere tåler helt opp til ni prosent boliglånsrente.

Folk er vanligvis mer pessimistiske på vegne av egen økonomi enn det som er realiteten. Dette skyldes at vi ikke vil redusere forbruket vårt og prioritere vekk ekstra goder som reiser og restaurantbesøk. Dersom folk kommer i en situasjon der de må prioritere vil de finne midlene som trengs ved å kutte i dette forbruket.

Bør binde renta
På tross av at 20 prosent av de spurte i undersøkelsen mener de ikke tåler en boliglånsrente over fem prosent, sier kun åtte prosent at de de har dårlig økonomien sin som dårlig. Dette bekrefter på mange måter at folk er mer pessimistiske for framtidig renteøkning enn det økonomien deres skulle tilsi. Jeg mener det er paradoksalt at ikke flere av disse 20 prosentene har søkt om å binde renten.  I dag er renten på fastrentelån like lav eller lavere enn den flytende renten. Frykter du en boliglånsrente på fem prosent bør du vurdere det samme.

SpareBank 1-undersøkelsen viser også:

· 38 prosent tåler en økning av utlånsrenten på inntil åtte prosent.
· Seks av ti mener de har god eller svært god økonomi
· Fem av ti bruker over 5000 kroner ekstra på julegaver og andre juleaktiviteter.
· Sju av ti sier klarer å betale en uforutsett utgift på 20.000 kr, i løpet av en uke.
· Kun tre av ti lager budsjett for å holde orden på egen økonomi.

- Verden har fått mer demokrati, mer fred og flere menneskerettigheter. Totalt sett har de alle fleste mennesker har fått det bedre, sier Jan Egeland , Europasjef i Human Rights Watch.

Samtidig har det heller aldri vært større sosiale ulikheter, noensinne før.

- Nordmenn har forbedret levekårene sine mest av alle. På våre tippoldeforeldres tid var nordmenn tre ganger rikere enn de aller fattigste. I dag er vi hundre ganger rikere enn de fattigste landene. Så store ulikheter tror jeg ikke vi kan ha uten å få ennå større folkevandringer og ennå større ubalanser, sier Egland.

11.11.2011 er en spesiell dag. Det er en av de dagene som vil blir husket. Mange har valgt å benytte dagen til å markere noe helt spesielt. Det har vi også gjort.

Folkehallene i Stavanger, Sandnes og Randaberg får 10,5 millioner kroner på deling. Vi gir denne gaven fordi vi er opptatt av denne regionens fremtid. Folkehallene er med på å skape et større mangfold av fritidsmuligheter for hele regionens befolkning. Det gjør det enda mer attraktivt å bo her.

Vi er stolte av å bidra. Sammen får vi ting til å skje!

– Vi kan komme til å tape i konkurranse med andre regioner dersom vi ikke har nok og rimelige nok boliger. Hvis virksomheter i oljesektoren ikke klarer å få folk til å bosette seg i Stavanger-regionen, kan disse virksomhetene komme til å finne andre steder å legge aktiviteter og arbeidsplasser, mener administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank, Arne Austreid.

Dette mener han på bakgrunn av en analyse av boligbehovet i Stavanger-regionen gjort av Asplan Viak. Resultatene viser at boligproduksjonen må gires kraftig opp fra dagens nivå dersom behovet skal dekkes.

SpareBank1 SR-Bank vil nå samle kommuner, fylkeskommune og byggebransje for å diskutere hvordan boligproduksjon i hele regionen kan økes. Dette ser den administrerende direktøren som en viktig del av det som er bankens andre definerte hovedoppgave, nemlig å løfte fram viktige samfunnsutfordringer. Den første er å skaffe regionen kapital.

Les mer om saken på aftenbladet.no