Flere norske bankkunder har mottatt epost om å oppdatere personlig informasjon i nettbanken etter nettbankproblemene på søndag, skriver NA24. Dette gjelder også SpareBank 1-kunder bekrefter Vidar Aksland.

Forbrukerombudet kjenner til at det er sendt ut flere phsihing-eposter som tilsynelatende kommer fra flere ulike norske banker. E-postene utgir seg for ha sammenheng med søndagens datatrøbbel hos IT-leverandøren Evry, det skriver NA24.

Nettkriminalitet er et høyst aktuelt tema. Sikkerhetsjef i SpareBank 1 SR-Bank, Vidar Aksland kjemper en stadig mer intensiv kamp mot phishing- og trojanerangrep på nettet.

Lave tap
Takket være gode sikkerhetssystemer har norske banker tapt minimalt på phishing og trojanerangrep. Tall fra Finanstilsynet og FNO viser at tapet bare var på 650 000 kroner totalt i 2011, til sammenligning hadde de norske bankene et tap på 126 millioner kroner på kortsvindel i fjor.

Bankene har gode overvåkningssystemer, likevel er det viktig at kundene sikrer seg mot at personligeopplysninger blir misbrukt. Hovedkategoriene av kriminelle angrep mot nettbanker og nettbankkunder er phishing og trojanerangrep.

En Torjaner er et dataprogram som utgir seg for å være nyttig eller fristende, men som i virkeligheten er skadelig. Når kunden åpner programmet smetter trojaneren ut og tar kontroll over pcen, og sender informasjon tilbake til de kriminelle.

- Derfor er det viktig å alltid ha oppdatert anti-virusprogram på pcen for din egen sikkerhet. Oppdager du noe uvanlig i det du logger deg inn på nettbanken, så nøl ikke med å ta kontakt med banken, oppfordrer Aksland.

Sjekk sikkerhetsreglene
Når kriminelle utgir seg for å være en bank for å få tak i personlige opplysninger kalles det phishing. Slike eposter ber kundene gå inn på en falsk påloggingsside og gi fra seg personlig informasjon, kortnummer og ”sikkerhetskode”.

- Banken vil aldri spørre etter slik informasjon via epost, presiserer Aksland.

På SR-Bank.no kan du lese om hvordan du sikrer deg mot nettkriminalitet.

 
Siden oktober er antallet kunder med mobilbank tredoblet i SpareBank 1 SR-Bank. Trendforsker Ståle Økland mener bankene baner vei for folks nye teknologivaner.

I oktober ble den nye SpareBank 1 mobilbanken lansert. Den første måneden hadde 8345 kunder i SpareBank 1 SR-Bank lastet den ned. I mars var tallet 20 909 unike brukere, og antallet øker med rundt 3000 nye kunder hver eneste måned. I gjennomsnitt logger kundene inn 17 ganger i måneden og det var totalt 360580 pålogginger i løpet av mars.

Bankene har banet vei for folks nett og mobilbankvaner, mener trendforsker Ståle Økland fra Bryne.
- Vi har høy tillit til bankenes sikkerhet og seriøsitet. Da bankene fikk nettbanker føltes det straks mye tryggere for folk å handle på nettet. Det samme skjer nå med mobilbankappen. Når banken sier en tjeneste eller funksjon er sikker og bra, da tørr vi som forbrukere også.

Bruker flere tjenester i mobilbanken
Arve Solhaug, konsernbanksjef selvbetjente kanaler, sier vi bruker flere tjenester i mobilbanken enn før.
- Det er utført over 20 000 betalinger og 57 000 overføringer i mobilbanken. Før var det mest saldoen folk sjekket, nå ser vi at betalinger og overføringer mellom kontoer stiger kraftig , sier Arve Solhaug, konsernbanksjef selvbetjente kanaler i SpareBank 1 SR-Bank.

Samtidig understreker han det er ikke hensikten at alle bankens tjenester skal gjøres tilgjengelige gjennom mobilbanken.
- Det er tjenester som vi trenger på farten som er relevante. For eksempel vil den nye regionsperretjenesten være aktuell å ha i appen. Tenk bare hvis du er ute på reise og har glemt å skru av regionsperren i det landet du kommer til. Da hadde det vært praktisk å hatt denne funksjonen i mobilbanken

Mobilbanken er ikke den eneste appen som er blitt lansert fra SpareBank 1 den siste tiden. I App Store kan du nå laste ned SpareBank 1s Mobilbank, Engangskode på mobil, Lånekalkulator og SB1 Budsjett. Snart kommer også: Mobilbank for bedriftsmarkedskunder.

Framtidens applikasjoner
Trendforsker Ståle Økland mener appene har kommet for å bli.
- Nå er vi i en fase der det lanseres apper for alt mulig. Framover tror jeg vi vil se en økning i lojalitetsapper, for eksempel for bonuspoeng på fly. Og så vil nok appene framover samle flere tjenester som vi har behov for samtidig, som en reiseapp. En applikasjon som samler alle reisedokumentene dine på ett sted.

Skal vi tro på trendforskeren vil vi få tilgang til de appene vi trenger automatisk i framtiden.
- Jeg ser for meg at vi i framtiden vil få automatisk tilbud om å laste ned de appene vi trenger i øyeblikket vi trenger dem. For eksempel, snart er jeg på Oslo S. I framtiden vil jeg få den informasjonen jeg trenger på mobilen med en gang jeg ankommer stasjonen på mobilen, sier Økland på telefon fra flytoget.

 
Spotifygründer Daniel Ek og en av vår regions historiske sønner Jacob Øglænd har noe til felles.  

Gründeren av musikktjenesten Spotify, Daniel Ek, er en av årets største snakkiser. Ek sier han elsker å reise for å få nye perspektiver på ting, det gjorde også en av våre regions historiske sønner Jacob Øglænd fra Sandnes.

Jacob Øglænd var i Hamburg rundt 1890 og oppdaget sykkelen. Ivrig og engasjert foreslo han for faren Jonas, som var handelsmann, om ikke de kunne starte sykkelproduksjon i Sandnes. Som mange fedre før han svarte Jacob selvsagt nei til å sette sønnens ideer ut i livet.

Jacob Øglænd hørte ikke på far. Sammen med broren startet han import og salg av tyske sykler i Norge. Det ble ikke suksess med en gang, det tok tid før salget ble stort, men så fikk brødrene agentur på salg det amerikanske sykkelmerket The World i Norge. Dette ble regnet som det beste sykkelmerket i verden!

Etter hvert innså faren, som så mange fedre før han har gjort, at sønnene hadde en god ide. Jonas Øglænd ville starte sykkelfabrikk i Sandnes. Distriktets sparebanker tente også på ideen. Høyland sparebank lånte ut 15 000 kroner i 1906 slik sykkeleventyret kunne starte. Dette året stod den første sykkelfabrikken ferdig i Langgaten 6 i Sandnes og Øglænds egen sykkelproduksjon kom i gang.

Det begynte med fire – fem ansatte, og de neste årene ekspanderte bedriften uten stopp.  Større og større del av sykkelproduksjonen ble gjort i Sandnes. Fabrikken trengte kapital og kassakredit. Stavanger sparekasse og Høyland sparebank gjorde det mulig for bedriften å ha 40 maskiner og 20 elektriske motorer i produksjonen i 1910.

Når første verdenskrig startet var bedriften Jonas Øglænd i Sandnes blitt ledende i Norge på sykkel. Som Jacob Øglænd hadde Daniel Ek en ide som gamle fedre i platebransjen ikke ville tro på. Nå er vi flere som handler musikk på nett enn i platebutikken! Motet til å tro på egne ideer skaper store eventyr.

Ukens gjesteblogger er Inge Reinertsen, konserndirektør for økonomi og finans.

Hvem ønsker seg vel ikke en økonomisk opptur? Her på Sør- og Vestlandet er vi heldige og opplever nettopp det, en betydelig økonomisk vekst. Vekst er synonymt med behov for kapital. Bedrifter som skal videreutvikle sin virksomhet har behov for kapital, det har også privatpersoner som skal bo i området.

Dette har vi i SpareBank 1 SR-Bank tatt konsekvensen av. Med den planlagte emisjonen på 1.500 mill i løpet av våren 2012 sikrer vi at vi fortsatt kan spille en viktig samfunnsrolle, og kan vokse videre med de regionene vi er en del av. Vi har spilt en viktig rolle i utviklingen av lokalsamfunn i mer enn 170 år, det skal vi også gjøre i framtiden.

Gårsdagens tale fra sentralbanksjef Øystein Olsen tyder på at han ikke kjøper Finanstilsynets nye plan for å få temmet prisutviklingen i boligmarkedet.

Finansdepartementets våpendrager Finanstilsynet har nettopp vedtatte et krav om minimum femten prosent egenkapital. Noe jeg mener stenger ute førstegangsetablererne fra markedet. Det kan se ut til at Øystein Olsen ser lignende problemer.

Sentralbanksjefen har nemlig et dilemma. Han skal holde inflasjonen i landet på et normalt nivå og samtidig dempe gjelds- og boligprisveksten.  

 Ikke lavere renter

Norges Bank styrer etter et inflasjonsmål på 2,5 prosent. I dag ligger vi langt under dette, med rundt 1 prosent. I talen i går sa Olsen at målet på 2,5 prosent forsatt ligger fast, men at en gjerne må bruke lenger tid på å nå målet. Når Olsen sier lengre tid, betyr det at Norges Bank ikke i så stor grad vil bruke lavere rente som et middel for å komme opp på 2,5 prosent inflasjon.

Frykter fortsatt prisvekst

For folk flest betyr det at renten ikke blir lavere, og at rentestigningen kan komme raskere enn hva vi tidligere antok. Grunnen til at Norges Bank ikke tørr å sette ned renten for å få opp inflasjonen er frykten for boligprisvekst og ytterligere gjeldsoppbygging blant norske husholdninger. Dette tyder på at Olsen ikke tror et minimumskrav på femten prosent egenkapital er en god nok redningsplan for boligmarkedet.

Stopper boligbyggingen

Jeg er spent på om boligbyggingen til førstegangsetablerere vil bli redusert når denne gruppen nå møter høyere krav for å få lån. Dersom færre boliger bygges vil dette igjen presse prisene oppover. Mindre boligbygging er det siste vi trenger i en tid da det ikke er balanse mellom behov for boliger og takten på nybygg.

Mot slutten av 1800-tallet herjet nydyrkingsfeberen på Jæren. Ingen steder i landet gikk arbeidet med å dyrke opp ny jord raskere. Hvis du ikke hadde svettet og slitt deg til ett større område med dyrket mark enn det du hadde fått av faren din, så var du lat!

Hans Boganes ble løftet fram som en et lokal helt i Stavanger Aftenblad i 1926. 22 år gammel kjøpte han husmannsplassen Ullandhaug. Ti år etter på hadde han pløyd, gravd og steinsatt grøfter til 100 mål med nydyrket mark, fortelles det i bygdeboka for Sola og Madla. Avisen framholdt at dette var en mann unge gutter burde se opp til, og for all del ikke stikke av til Amerika når det var nok å gjøre hjemme.

Men supermenn har også behov for kapital. Minebor måtte slipes, til sprengning trengtes dynamitt og når bonden skulle ha steinbukk og plog med veltefjøl av stål så kjentes det godt på familieøkonomien.

Sparebankene gav mange av disse hardt arbeidende mennene lån. Og jo mer datidens wonderboys la under plogen jo mer kredittverdige ble de for bankene. Til mindre investeringer kunne de lokale sparebankene stille med kortsiktige lån, mens for større investeringer måtte den nasjonale landbruksbanken Hypotekbanken trå til.

- Det er en litt annen «drive» her. I andre deler av landet synes det som om folk er fornøyde om de har tjent litt mer….Her betyr det bare at en jobber enda hardere, sa gründer Anbjørn Øglend i slakterikonsernet Prima Gruppen til Dagens Nærings liv, da Stavangerregionen ble kåret til Norges beste næringsregion av NHO i desember. Her fikk du forklaringen på hvorfor.

Fakta og bilder er hentet fra boken Penger spart penger tjent – Sparebanker og økonomisk utvikling på Sør-Vestlandet fra 1839-1989, en bok som ble utgitt i forbindelse med SR-Bank sitt 150 årsjubileum i 1989.

Det kan ikke stemme, tenker du, men dette var faktum for to hundre år siden. Jærbøndene hadde dårligst teknologi i landet, og de produserte nesten bare mat til seg selv. Men fra 1850 skjedde det en revolusjon. Fra å produsere mat til selvberging solgte jærbøndene kjøtt og melk til småurbane steder som Sandnes og Stavanger.

Hva skjedde egentlig? Bøndene fikk nye gjødselsprodukter, maskiner og redskaper som økte selve matproduksjonen. Disse moderne oppfinnelsene kom ikke av seg selv. Bonden trengte kortsiktig eller langsiktig kreditt for å kunne investere i sitt eget levebrød.

Statistisk sentralbyrås undersøkelser fra 1912 viser at sparebankene var viktige långivere til bøndene, spesielt ved å gi kortsiktige lån. Bønder, sparebanker og offentlige institusjoner samarbeidet for å finansiere det moderne jordbruket på Jæren.

Mye takket være matindustrien og nytenkningen på Jæren ble Stavangerregionen for syvende år på rad kåret til Norges beste næringsregion av NHO i desember 2011. Jæren forbindes med framoverlente bedrifter som Kverneland Group, perfekte surfebølger og Kaizers Orchestra. Det er lenge siden bøndene på Jæren var tapere, men like fullt viktig å ikke glemme hvor man kommer fra.

Fakta og bilder er hentet fra boken Penger spart penger tjent – Sparebanker og økonomisk utvikling på Sør-Vestlandet fra 1839-1989, en bok som ble utgitt i forbindelse med SR-Bank sitt 150 årsjubileum i 1989.

Sannsynligvis har du ikke det, men det er ikke lenge siden madrassen var det eneste alternativet folk hadde. For to hundre år siden fantes nemlig ikke et utviklet bankvesen.

Du vet sikkert hvor lett det er å bruke penger når du har dem lett tilgjengelig. Det gjaldt også for fattigfolk på 1800-tallet. For dem ble sparebanker løsningen. SpareBank 1 SR-Bank sine røtter går tilbake til Egersund i 1839. Da ble Egersund Sparebank stiftet fordi sildefiskerne langs Rogalandskysten hadde gode tider. Folk fikk mer penger mellom hendene, og ved å sette disse i banken kunne de spare til sykedager og pensjon.

Det skjedde en sparebankeksplosjon fra 1850 og fram til første verdenskrig. I Rogaland gikk antall banker fra 2 til 37. Det var kommunene i Rogaland som var de største fødselshjelperne for sparebankene. Skudnes og Aakra Sparebank, er et eksempel. I 1876 brukte kommunen 4000 kroner fra salget av ett gammelt kornlager som grunnfond for kommunens første bank. Kommunene ville ha enkel tilgang banktjenester, de ville ha bankinntekter og trodde næringslivet ville skyte fart om bare en bank kom til bygda.

Dette var bakgrunnen for at praktisk talt hver eneste kommune i Rogaland hadde minst en sparebank i 1914!

Fakta og bilder er hentet fra boken Penger spart penger tjent – Sparebanker og økonomisk utvikling på Sør-Vestlandet fra 1839-1989, en bok som ble utgitt i forbindelse med SR-Bank sitt 150 årsjubileum i 1989.

2. januar 2012 er en merkedag for oss. I dag er vi blitt allmennaksjeselskap (ASA). Her får du en enkel forklaring hva det betyr oss og deg som kunde.